Sist fredag var vi på besøk i klosteret her i Tromsø. Vi har et fag som heter Konfesjonskunnskaper. Og i det faget skal vi prøve å besøke ulike menigheter/kirker her i Tromsø. For å se noen på forskjeller og likheter, og for å fjerne ev. fordommer. Vi fikk være med på en Messe i klosteret. Det er visst noe av høydepunktet i den katolske kirke, fortalte presten. På en Messe er det alltid nattverd. (Noe vi ikke fikk delta i siden vi ikke er medlem der) Det var 8-10 nonner som satt i et rom ved siden av kirkelokalet. Det var et tregitter som skilte rommene.

Presten fortalte etterpå at det er flere “typer” nonner. Noen jobber på barnehjem og med ulike bistandsarbeid. Mens andre nonner (bl.a de vi traff) går inn i en bønnetjeneste. Noen av nonnene hadde hvite sjal. De var de som var på “prøve” der. Prøvetiden er på noen år. For når de går inn i tjenesten for fullt så lover de seg for resten av livet. (!!) Wow.. sier jeg bare. Det var et tregitter som skilte oss og dem. Og de holder stortsett bare til inne på det området som er inngrenset. De har til og med en egen gravplass der inne. Hm… Presten sa at disse nonnene bruker 8-10timer hver dag på bønn. De lever så enkelt som mulig, eier nesten ingenting. Mat og slikt får de bl.a fra butikker der det har gått ut på dato.

Den katolske presten ble med oss opp på Fjellheim etterpå. Og vi fikk spørre han om ting vi lurte på. Han la ikke skjul på forskjellene mellom den Lutherske og Katolske kirke. Men sa det som det var. De har ikke “Skriften alene” som læresetning (slik som den lutherske kirke har), men sidestiller Bibelen og tradisjonene. Vi fikk spurt om Mariatilbedelsen, paveordingen osv. Og vi så at vi var ueninge i flere ting. Men det som er litt rart å merke seg er at i den Lutherske kirke verden over, som nettopp har “Skriften alene” som læresetning, er også den som (flere steder) ikke bygger på Skriften. Men lar egne tanker/ tidsånden være med å styre. Mens den katolske kirke har i større grad vært klarere (mener noen) og stått på det Bibelen sier. Da tenker en bl.a i forbindelse om kvinnelige prester, hva Bibelen sier om å leve ut sin homofili. (Merk deg: leve ut..) o.l. Den norske kirke (feks) godtar flere ting som Bibelen selv ikke godtar. Skal en begynne å være konsekvent snart eller? Eller blir en nødt til å utforme nye læresetninger?

“Skriften alene ->om noe,

mine meninger om resten”  ?  

Da er det ihvertfall mer i tråd med praksisen noen steder…